Det hele startet med et lokke brev jeg la ut på NFPS sine sider. Der skrøt jeg litt av hva vi hadde og hva vi ikke hadde. Jeg skrev at vi hadde baner men ingen til å arrangere. Lars i OKTS lekte litt med tanken og sendte med en mail om at han kunne være interessert I å holde et stevne oppe på vår bane. Jeg skrev tilbake hva vi hadde å hva vi kunne få lånt av områder. Og før jeg viste ordet av det så var det tegnet noen stager, og disse var oversendt Australia for godkjenning. Lars kom oppover til oss en snørik vinterdag å befarte våre baner, samt de baner vi hadde ment å låne. Og igjen var det hele gjort i en fei, og vi hadde ute annonser i Norge, Sverige, Danmark, Finland og IPSC internasjonalt. Når dette først var ute kom det oss for øret at de baner vi hadde tenkt til å låne av våre naboklubber KSS (Kongsvinger Sports Skyttere) og AJSK (Austmarka Jakt Skytter Klubb), var godt opptatt med NM i svartkrutt felt. Og nå begynte gode råd å bli dyre, for vi hadde jo publisert stevnet og ønsket ikke å avlyse det sånn uten videre kamp. Da var det vårt kloke formannshode (som tilhører Bent ) i KPK, som ikke helt så problemet, men en utfordring. Og det hele virket så såre enkelt: Vi har plass, det finnes gravemaskiner og hjullastere, men hva er problemet? Snipp, snapp snute, og vi hadde en fin stor bane ute. Nå hadde vi plutselig 7 og ikke 3 løp på vår bane.
Og etter noen møter med OKTS var vi ( etter vår egen mening) klare til å holde det første stevnet på HAMMOCK HILL IPSC RANGE ( døpt i en grave pause under ombyggingen, da vi lekte litt med tanken om hver vår hengekøye og en kald ice tea). Ting virket til å gå som smurt og etter de planene vi hadde lagt. Men jeg hadde i bakhodet en kommentar ifra Egil inne i ”hula” om at vi kunne ta i med hvor mye arbeid vi trodde det var for så å gange det med 2. Og jammen skulle ikke dette stemme også.
Tommy skaffet til veie 15 vegger som var klare til bruk, noen med luker og andre uten. Så veggbyggingen skulle vi vel klare uten problem.
Skivestativ og poppere så vi vel fort at vi hadde manko på da det var et 131 skudds stevne, og vi hadde 1 popper og 25 skivestativ. Men da undertegnede er i stålbransjen skulle vel det kunne la seg ordne med litt kveld og helge arbeid på verkstedet. 18 poppere og 30 ny skivestativ ble produsert, samt at det fantes jo litt inne i ”hula” vi kunne ta med oppover til Hammock Hill IPSC Range. Vi tenkte at et par dager til bygging av noen skarve vegger er vel god tid, så vi fyrte opp på torsdag før stevnet med sterk arbeidslyst og mye gode planer. Torsdagen gikk og fredagen kom, og den ble litt lengre enn vi kanskje skulle tro. Dette førte da med seg at vi hadde igjen litt småjusteringer av banene på lørdag morgen, så våre hjelpsomme RO’er måtte bare finne seg i å vente ett par timer. Men 2 timer etter skjemaet var vi i gang med RO matchen, og alt virket lovende med tanke på søndagen.
Søndagen kom, og nesten alle skyttene var på plass i tide som var 08.00 på morgenen. Men hvor var skivene våre? Jo, de var på vei ifra Oslo med en hjelpsom skytter som lett feilberegnet avstanden til Finnskogen men en halvtime. 08.45 smeller det på første stage og alt ser tross i forsinkelsen meget lovende ut. RO’ene kjører igjennom skyttere på harde livet å tar inn igjen det tapte på null tid. 1 time føre planen etter kun 2 minutter med regn er vi i gang med premieutdeling, gode og mette etter våre hjelpsomme pikers gryterett, brus, kaffe og vaffel.
Stevnet gikk over
all forventning med fint vær, mange skyttere (nesten 80) og bare litt
venting. Dette ga virkelig medsmak, og vi har allerede nå begynt å leke med
tanken om et 2 dagers Level III på Hammock Hill i 2003. Så hvem vet,
kanskje vi sees på Kongsvinger neste år for ennå mer skyting?
Frank Sparby,
Kongsvinger Pistol Klubb