Em 2001
Fra
en juniors synspunkt.
Avreise
var fra rådhuset fredag ettermiddag. Bussen var som alle busser er, forsinket.
Alle spekulerte litt på hvilken standard bussen villa ha, og når den rullet
inn på plassen, ble alle drømmer knust. Den så ikke ut, men den rullet i
allfall…
Bussen
førte oss til Color Line fergen som skulle føre oss til Hirtshals. Etter at våpnene
var tollet ut, å låst inn, så ble alle spredd over de vide vidder. Noen gikk
rett i baren, andre tok seg en liten lur og noen av oss fant det passelig å
spise litt. Utover kvelden/natten tror jeg alle hadde funnet baren før de så
senere fant senga.
Neste
dag sto vi foran en kjøretur som var i overkant av 40 mil, og dette var bare
for å nå grensen mellom Danmark og Tyskland. Vi skulle kjøre til målet med
bare spisepauser, og målet var Phillips Burg og det vil si igjennom hele
Tyskland. Uvitende som jeg var trudde jeg at det var en kort og grei tur fra
grensen og dit, p.g.a. autobanen, men fikk fort erfare noe helt annet. Når
bussen går på sitt forteste i 100 km/t så kommer man ikke fort fram. Selv om
vi var i bussen og på vei allerede kl halv ni, så var vi ikke framme på
hotellet før kl 1 halv 2… Om natten.
Søndag
morgen eller dagen der på som den også er kalt var en stille og rolig dag. Vi
måtte en tur på skytebanen for å registrere oss. Dette var relativt raskt
gjort, men vi måtte jo så klart ta en liten titt på banene da.
Utover
dagen ble mange av oss litt spent på hvordan morgendagen ville gå, spesielt
meg, for dette var det største mesterskapet jeg noen gang hadde vært på.
Grunnet dette fant jeg det spesielt viktig å være opplagt til morgendagen og
prøvde å legge meg tidlig, uten hell.
Mandag
var jeg trøtt… Veldig trøtt. Opp kl kvart på syv var planen, men verken jeg
eller Thomas Samuelsen hørte en av de to mobilene vi brukte som vekkerklokker.
Heldigvis kom Tommy Ytterstad å fikk dratt oss ut av senga. Vi fikk kastet i
oss frokost å satt oss i bussen, der de fleste ventet på oss.
Det
regnet litt da vi kom på banen men dette gav seg fort, å sola tittet fram. Og
i det jeg skulle skyte min første bane hadde ikke sola tittet frem ennå, men
temperaturen hadde krøpet seg opp over 25 grader. Jeg stod på banen med våpen
ladd, sikret å hylstret da pipet gikk fra banen til venstre. (det var tre
stager ved siden av hverandre som ble skutt rett etter hverandre, og de lå
meget tett.) Med min flaks så var det Erik Grauffel
som skjøt denne i et enormt tempo, å
det hjalp ikke akkurat på nervøsiteten. Men, tro det eller ei, så gikk det
faktisk veldig bra å folk rundt meg klappet. Hjertet sluttet ikke å dunke før
en g o d stund senere. Vi skjøt to
stager til før det ble lunch, og da hadde sola kommet frem og dratt med seg
temperaturen opp mot 31 – 32 grader… Varmt var det i alle fall. Å vind var
svært savnet.
Etter
pausen var det straks tilbake å skyte igjen, å nervene møtte opp til hver
stage. Men etter pausen så møtte også noe annet opp. Ett defekt sikte som
forsagte små ubehag med kulens retning, men sånt skjer.
Etter
at all skyting var ferdig så dro alle som en tilbake til hotellet. Med en svært
så sulten mage. Og mat ble det, på en pizza restaurant der et par av
skytegutta falt for servitrisen.
Utover
kvelden så fant mange av oss en annen ting rimelig fort også, nemlig senga. Tirsdag
så var jeg og Thomas sist oppe igjen, å måtte ta til takke med noen smurte brødskiver
i hånda i det vi steg på bussen.
Når
skytingen startet var allerede varmen så godt som på topp, og nærvene var der
for lengst.
Veien
tilbake til hotellet føltes uendelig lang, men ett stopp på et supermarked
skadet ingen. Der fant gutta ut at mat og drikke var utrolig billig i Tyskland.
En
liten tur på byen tok vi oss lov til for neste dag så hadde vi fri. Denne
dagen benyttet vi til å dra på teknisk museum, som falt de fleste i smak. Der
var alt fra våpen til biler og en 3D kinosal.
På
Torsdag var det tid for skyting igjen. Varmen var der og det var også humøret.
Magasin utløseren begynte å fuske mot slutten av dagen, og det førte til dårlig
stemning hos meg i allfall. Først et ødelagt sikte, så en magasin utløser
som kastet magasinene i hytt og pine.
Dagen
ble vel litt ødelagt av denne grunn, men humøret kom tilbake straks jeg fikk
meg en dusj på hotellet. Et av de få andre høydepunktene jeg hadde denne
dagen var å få sett Therese Lindstrøm skyte å Kyrre Lee bade, med klær.
Therese er en av de få andre juniorer i Skandinavia og det er derfor litt
morsomt å følge med på henne.
Fredag…
Siste dag med skyting. Startet med toppform som ble total gruset på første
stage. En langbane med 32 skudd. Først en glødende hylse i nakken som lagde en
serie brennmerker. Og ikke nok med det… På den siste skiva lekte magasin utløseren
seg litt og kastet ut magasinet. Ikke helt på topp med hell og lykke der nei.
Magasin utløser problemet var en fjær som var for slakk, og når det var
fikset skulle egentlig alt gå bra. Men skjebnen hadde helt klart andre planer
og dagen ble helt ødelagt.
Lørdag…
Shoot off. Et lite kikk på listene og. Det morsomste var å finne ut at Hans
Roger Loe var med på Shoot Offen. Det var ikke bare første gang jeg så en
slik Match men at Hans var med gjorde det ennå mer morsomt. Første runden han
skulle skyte gikk det helt topp og han banket motstanderen glatt. Neste runde
fikk han dessverre en forkiling og dette førte til at han røk ut der. Morsomt
var det i allfall, og helt klart en fin opplevelse.
Utpå
kvelden etter at bussen var pakket var det av sted til banketten der
premieutdelingen skulle foregå. Det ble først servert mat og drikke der, før
utdelingen startet. Den nåværende presidenten begynte bra men etter at alle
klassene og beste RO hadde fått sin medalje, begynte han og øse ut med
medaljer i hytt og pine, noe som helt klart var en liten miss. Og etter at alt
omsider ble ferdig begynte turen tilbake mot Norge.
Neste
dag når jeg våknet var vi i Kiel å ventet på fergen. Vi var litt for tidlig
ute, og gikk en liten tur rundt om i byen. Når vi så kom oss om bord fant jeg
ut at dette var en av de båtene jeg noen gang har kjørt med minst
underholdning. Derfor fant jeg, som en del andre fra Norge gjorde, at vi skulle
se en kino. En ble til to og senga var god etter dette
Kl
halv ni mandags morgen la båten til kai. Lengtet etter egen seng. Tok farvell
til alle og takket for en god tur. Gleder meg til neste.
Det
inntrykket jeg sitter igjen med etter stevnet er stort sett bra. Det mest
negative med det hele var de tyske reglene som sa at du ikke kunne løpe å
skyte. Dette var jo ikke noe problem for hele Matchen var bygget opp med luker,
noe som gjorde alt litt begrenset. Ellers et fint stevne fylt med mange gode
stager, og mange hyggelige mennesker.
Chris
Ulriksen
Junior
skytter fra OKTS